Julebudskap fra Erkebiskop Gabriel av Komana

Det folk, som vandrer i mørket, skal se et stort lys. Du gjør jubelen sterk, Du gjør gleden stor (Es. 9,1)

Hierarker, kjære fedre Kjære brødre og søstre

Julen er kommet, Lysets tid, Frelsens tid, og det er meg en glede å ønske dere all fred i anledning av den høytid, som fryder våre hjerter.

Fred på jord, blandt menneskene god vilje!

Det er mere end 2000 år siden det Lyset som omtales i Esajas’ profeti, kom blant mennesker for atter at gi dem håp. Siden denne begivenhet feirer vi hvert år Kristus som verdens Lys. Men hvilken virkning har menneskevordelsens mysterium på våre liv? Hvilken endring finner sted i våre hjerter når vi atter gennemlever denne manifestasjon af Herrens barmhjertighet og medlidenhet? Er det kort sagt slik at vårt liv forvandles ansigt til ansigt med dette Milde Lys fra Faderens hellige herlighet (Vesperen)?

Lar vi år efter år dette Lyset trenge inn i oss og opplyse vårt eget mørke? For nettopp dét er formålet for Kristi komme midt blant menneskene: At vi hver især, uansett hvilken situation vi måtte befinne oss i, blir trøstet og gledet dypt i våre hjerter.

Vi vét det godt, vi har våre mørke sider! De næres av våre feil, våre svakheter og vår manglende ferdighet ... Men da er det viktig å huske på at når vår Herre Jesus kommer midt iblant oss, er det ikke som en dommer som fordømmer og forkaster oss, men som Gud, som ER Kjærlighet og som leger våre smertende sår med Sin barmhjertighets balsam.

Derfor er det vi må gledes i våre hjerter: Guds Lys, det blide og levendegjørende, gjør det mulig for oss å se oss selv som vi er. Når vi føler oss elsket av Gud, frykter vi ikke lenger for å se vår egen elendighet og særlig ikke å la Gud selv se oss i den tilstand.

Liksom solen opplyser verden og jager mørket bort, slik opplyser Jesus hvert menneskehjerte og jager bort enhver skygge .

Men dette finner ikke sted på én gang! Ofte er vi uimottakelige for den nåde som tilbys oss. Eller vi tar imod den, men mister den så igjen. Men Gud er tålmodig og

utholdende. Han holder utkikk likesom far til den fortapt sønn, liksom et lysende fyrtårn blir Kristus oss et håpets kjennemerke som næres fra en uuttømmelig kilde ved navn Kjærlighet. Slik er det: Lyset kommer til i vårt mørke, slik er det, det bringer oss Fred, slik er det, Livet er til stede overalt i vår væren.

Når Kirken i sin hellige veiledning foreslår for oss hvert år atter å leve ifølge dette mysteriet, er det for at vi, steg for steg, kan åpne døren for Ham som har sagt: Jeg er verdens Lys!

Lad oss da fryde og glede oss sammen med hyrdene og de vise menn: Kom, la oss tilbe og falle ned for Kristus! (Det lille inntog under liturgien)

Jeg omfavner dere, brødre og søstre, og jeg bekrefter min kjærlighet til dere alle sammen. Kristus fødes! Lovpris Ham! Amen.

Paris, Hellige Alexander Nevskij Katedralen
 Julen 2009

Sign. Erkebiskop Gabriel
 Eksark for Den Økumeniske Patriark

Retour haut de page
SPIP