Erkebiskop Gabriels Påskebudskap

Kjære brødre og søstre

Kristus er oppstanden!

Det er meg en glede å henvende meg til dere med dette glade utrop, som vi alle etter gammel tradition hilser hverandre med ved denne lysende og skjønne påskehøytid !

Ja ! Må Herren være vår glede ! Må Han opplyse våre hjerter og hele vår væren i det øyeblikk vi forstår at vi ikke lenger er lenket av synden, og at angsten for døden er blitt til intet.

Vi har stort behov for en oppstandelse som er like så full av kraft og tegn på håp som dén, som blev disiplene til del på den tredje dag, for å kunne rette alle de feilaktige tanker vi gjør oss om lidelsen og korset, og for at oppstandelsen må bli en troens kilde for oss. For det er bare ved Oppstandelsen vi kan begripe, hvordan Kristi Kors kan tjene oss som tilgivelse for våre synder, og ikke bare det, men også med glede utholde Korsets lidelser. Da er lidelsen ikke lenger lidelse, men fellesskap i herlighet, slik som den hellige apostel Paulus sier : ”Vi lider med Ham, så vi også kan herliggøres med Ham” (Rom. 8,17).

Kjære brødre og søstre, vi elsker alle friheten, vi merker inne i oss selv hvor viktig den er i våre liv. Nåvel, her skjenker Kristus oss muligheten for å leve med denne frihet ! Det er virkelig av kjærlighet Han lot Seg korsfeste og legge i graven. La oss forstå det rett ! Her er det tale om mye mer enn en forsoning, for det er fullendelsen av frelsen i sin helhet. De hellige Fedrene forklarer oss det : Inkarnationens mysterium slutter ikke med Korsfestelsens forsoning og frikjøpelsen ved blodet, for Kristus måtte stige ned i dødsrikets nederste dyp for å befri Adams slekt fra ”syndens og dødens lov” (Rom. 8,2), den slekt, som befandt seg ”i mørke og dødens skygge” (Luk. 1,79).

Således gjør Kristus, den nye Adam og dødens overmann, oss til nye mennesker ved Sin Oppstandelse, Han gir oss evnen til å kjenne og elske Gud tilbake, slik at vi atter kan leve med Gud og bli frelst : ”Ordet ble menneske, for at vi skulle bli guddommeliggjorte i Ham !” (hl. Athanasios den Store). Men, brødre og søstre, vi skal ikke la oss nøye med en glad fest som kun varer kort tid, vi skal gjøre dette Oppstandelsens mysterium til vårt liv. Vi skal integrere i hele vår væren og i hele vårt liv, fra nå av og i denne verden, det frydefulle utrop som vi utveksler i disse dagene : ”Kristus er oppstanden !” Og vi skal tro og handle derefter, for som apostlen Paulus sier : ”Hvis Kristus ikke er oppstanden, så er dere tro forgjeves, så er dere fremdeles i deres synder” (1. Kor. 15,17).

Hva skal vi da gjøre ? Vi har mange muligheter til rådighet for å konkretisere vårt fellesskap med Gud. Husk på Store Torsdag ! På den dag forklarte Jesus Sine apostler alt om hva som skulle skje de kommende dager ; men Han nøyde seg ikke med en teoretisk forklaring. Før timen var kommet gav Han dem å kunne være fullt forenet med Ham i dét som allerede var frelsen, ved at gi dem Sitt dyrebare Legeme og Sitt dyrebare Blod. I den mystiske nattverd er Kristus på samme tid ofret og oppstanden, død og levende ! Husk på, at dette er Hans egne ord : ”Dette er mitt Legeme, som brytes for dere, dette er mitt Blod, som utgytes for dere !”.

Det er innlysende at Herren ikke kunne tale slik, uten å være sikker på hva som siden skulle skje. Her har vi ikke å gjøre med en eller annen mytologi, men med Oppstandelsens konkrete virkelighet : Hver gang vi nærmer oss den hellige Kalken og smaker dens dyrebare innhold, avlegger vi synden og ifører oss Kristi strålende skjønhet. Et slikt mysterium er det som er blitt mulig ved Herrens enestående store nåde og Hans uutsigelige kjærlighet til menneskene !

Dette er uten minste tvil den mest vidunderlige følge av vår Herre og Frelser Jesu Kristi død og Oppstandelse. Samtlige sakramenter er knyttet til dette, med den guddommelige Eukaristi, og vi nyder godt av de frelsende frukter fra den skjønne høytid vi feirer på denne hellige dag når vi nærmer oss den hellige Kalk og mottar de hellige Gaver. La oss derfor ikke nøle ! Kom, og drikk av frelsens kilde, la oss slukke tørsten med den guddommelige kjærlighetens beger, og la oss leve det nye livet som vi får del i. Men det er ikke nok å være forbruker, for det sømmer seg ikke å berike seg med Guds nåde bare for sin egen skyld. Den guddommelige kjærlighet som skjenkes oss, det er selve Guds væren. Men i Gud er kjærligheten gjensidig i en aldri opphørende bevegelse mellem de tre guddommelige Personer ! Eftersom vi er guddommeliggjorte ved Oppstandelsen, la oss så handle logisk og dele ut av den kjærlighet vi har fått for intet ... Det er sikkert ikke alltid lett, men vi er på denne jord for å lære av vår eneste Herre og Hersker, Jesus Kristus. La os derfor be således til Ham : ”Herre, lær meg å elske ! Lær meg å leve som oppstanden ! Oppreis meg i Ditt lys sammen med alle mine brødre, og gi mig uopphørlig å kunne synge : ”Kristus er oppstanden fra de døde, med døden beseiret Han døden, og til dem i gravene gav Han liv !”

Med denne hyllest, full av glede og håp, sender jeg dere all min kjærlighet.

+ Gabriel
Erkebiskop av Komana
Eksark for den Økumeniske Patriark

Hl. Alexander Nevskij Katedral
Påsken 2010

Retour haut de page
SPIP