Påskebudskap fra Hans Eminence Erkebiskop Gabriel av Komana,

Eksark for Den Økumeniske Patriark

Kjære brødre og søstere i Kristus:

Kristus er oppstanden!

”Hvis du kjente Guds gave ....” (Joh. 4,10)

Det er med stor glede jeg slutter meg til dere alle denne dag, som ikke kjenner noen aften, på denne høytid uten ende, i denne nye tid, som gjennomtrenger verdens elde, i dette velsignede evighets-øyeblikk, slik vi kan se det på ikonet av nedfarten til dødsriket, hvor Kristus trekker Adam og Eva opp fra graven og sammen med dem løfter oss opp i oppstandelsens blide og guddommelige lys!

Sannelig, dét som ikonet av nedfarten til dødsriget åpenbarer for oss, er noe vidunderlig! Hva er det vi ser? Herren fornedrer seg så langt som til å oppsøke Adam, det fortapte får. Og denne søken trøster oss, beroliger oss og gir oss styrke, for det er også oss Han vender seg til, det er også oss Han oppsøker. I paradis lette Gud etter Adam, som gjemte seg etter å ha syndet. ”Hvor er du, Adam?” I dag gjør Han mer enn bare å kalle på ham. Den inkarnerte, korsfestede og oppstandne Gud stiger ned i menneskets allerdypeste armod, i vår nød, for å si til oss: ”Gi meg din hånd, så jeg kan løfte deg opp!” Og dette tilbys hvert eneste menneske, uansett hvor dyp hans elendighets avgrunn er.

Hva kan vi videre se på Påskeikonet? Vi iakttar Kristi lysende nedstigning i vårt eget hjerte. Det er dér Han venter på oss, det er dér Han skenker oss sin barmhjertighet. Herren kjenner utmerket den fare som vi er i dér hvor vi gjemmer oss med våre svakheters elendighet, stedet hvor vi noen ganger later som om vi ikke er og således nekter å vedgå hvilken avgrunn vi befinner oss i på grunn av våre synder. Ja, brødre og søstre, det er dithen Kristus kommer: Han tilbyr seg til oss, Han bøyer seg mot oss, Han trekker oss til seg, Han vil at vi skal ”gripes” av Hans grenseløse kjærlighet til oss.

Men for at det kan skje - for vi er frie - må vi villig rekke hånden fram, slik Han selv gjør det. Det er også hele vårt vesen vi må rekke fram mot Ham! Men bemerk, det gjelder hele vårt vesen, slik det er, fortapt ved sin svakhet og elendighet, såret ved sin synd. Således kan også vi rope: ”Jeg er et fortapt får, kall på meg, Frelser, og frels meg!” (Bønnen for de hensovnede).

I dagene forut for Påsken har vi pånytt gennomlevd Kristi lidelse. Og i dag skuer vi en Kristus, som søker oss ”lidenskapelig”. - Kjære brødre og søstre, det er ikke bare et ordspill, vi befinner oss ved selve vår frelses virkelighet: I samme grad som vi ikke er fyllt av Frelserens lidenskap for hver enkelt av oss, i samme grad som vi ikke vet oss ønsket og oppsøkt av Ham, elsket ut over all forstand, i samme grad er vi utslukket. ... La oss tvertimot være vesener av ild, slik som psalmisten sier: ”Du gjør ildsluer til Dine tjenere.” (Ps. 103/104:4). La oss ledes av oppstandelsens vidunderlige lys, og la oss gå inn i denne lengsel etter Gud med lidenskap og tillt!

”Fred være med dere!” siger Herren til sine apostler Påskedags aften (Joh. 20,19). La oss ta imod den fred, som følger av Guds grenseløse kjærlighet til oss alle, og la os være fredens skapere. La oss derfor velge den gode vei, la oss gripes av Kristi lengsel, la oss gennomtrenges av Hans medfølelse, la oss befries fra vår grav!

Herren er Liv, og i dag sier Han endog til oss: ”Jeg er ditt Liv!” Hvis vi innimellom er fortvilet, sier Han til oss: ”Jeg er ditt Håp!” Han gir oss gleden tilbake. Må Han gjenforenes med oss i våre sønderknuste hjerter, må Han nedtrampe og sønderbryte våre helvedesporter. Ja, sannelig, ”ved døden beseiret Han døden, og til dem i gravene gav Han liv!” (Påskens tropar).

Kjære brødre og søstre, med all den kjærlighet, jeg nærer til dere, oppfordrer jeg dere til å bevare ”alt dette” i deres hjerter og leve og dele det med alle mennesker på jord! Må den oppstandne Herres velsignelse være med dere alle!

Kristus er oppstanden!
Han er sanndelig oppstanden!

Paris, Alexander Nevskij Katedralen,
den 24. april 2011.

† Erkebiskop Gabriel,
Eksark for Den Økumeniske Patriark.

Retour haut de page
SPIP