Erkebiskop Gabriels julebudskap 2011

JPEG - 197.9 ko
Icône de la Nativité du Christ
Icône peinte par Marie-Reine Hugot, responsable de l’Atelier Sainte Théodora

På dagen for vår Herres Fødsel har ”Rettferdighetens Sol tatt mørkets datter til ekte” (den syriske liturgi).

Se, hvordan daggryet bryter fram ved den mørke natts avslutning, når Kristus opplyser hele skapningen, hvis skjønnhed er skadet av mørket fra våre overtredelser. Liksom hyrdene ved Betlehem i de dager, fryder vi oss i dag når vi hører englene forkynne, også for oss, at ”et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt!” Den Sønn, dette Barn, det er Gud selv, som besøker oss og derfor påtar seg vårt kjød.

Takket være Faderens Elskede, som viser seg på jorden, er vi ikke lengre alene i denne verdens kulde, ”hvor de som mangler brød, har vilje til å leve, og de som har brød, ikke lengre vét, hvorfor de skulle leve” (Liturgiske prekner - Jean Corbon).

Ja, vår verden er kald! Og vi forsøker å varme oss ved kilder som er overfladiske og til ingen nytte. Vi vil leve et kunstig liv med en trist tomhet vi oppdager for sent, og sammenkrøpne i oss selv faller vi i søvn og glemmer Håpet som banker på hjertets dør. Men denne verden, det er vår verden, dén, hvori vi lever alle de dager som Gud gir oss. Hvori mennesker aksepterer å hate og drepe hverandre. Hvori dén som har alt, uten minste bekymring eller medlidenhet går forbi dén som intet har. Hvor en bror stjeler fra sin bror for ”æren” ved å være rik, om det så bare er på noen gamle sten som det ved tidenes ende intet vil være igjen av ...

”Fred på jorden, blandt menneskene god vilje!” Hvad gjør vi som kristne med den nyhet som englene forkynner? Ved Kristi fødsel er det tid til å vekke våre hjerter og til å gjøre oss fri fra våre vaner, selv om de måtte være fromme! Det er tid til å vekke håpet, til at dele det og få våre brødre til å leve ved det: Liksom hyrderne må vi med ettertryk forkynne for alle at med Gud kan allting forandres, alt kan frelses!

Dette håp og den glede som det fører til, bør stråle ut av oss. Tenk om hver av oss gav et tegn - et virkelig tegn! - som gir fred - sann fred! - dén fred som verden ikke kan gi ... Om hver av oss viste et kjærlig smilende ansikt til den bror som hungrer etter nettopp dét ... Om hver av oss la sin kjølige hånd på den undertryktes feberhete panne ... Om den kjærlighet som er i oss, kunne strømme som dåbsvannet og vaske bort alle sår ... Om tilgivelsen kunne heve sig opp over det sinne og det hat som er vakt i oss av dem som burde kalles brødre ...

Vi bør føle oss ansvarlige for Guds gave her ved høytiden for vår Herre Jesu Kristi fødsel som aktualiseres på ny. Vi er av vesen knyttet til alle våre brødre og søstre på denne jord, for Herren har skapt oss ”i Sitt bilde og til Sin likhet”, uansett hvem vi er! Det er alltid en rest igjen, en smule av den opprinnelige skjønnhet som Gud har skjenket oss!

Jul, det er den forundring som Gud frembringer, både hos hyrdene og hos de vise menn! Jul, det er betagelsen, når vi står foran fødselsikonet, det er gleden hos barna og deres fedre og mødre! Men jul, det er også sorgen over å være forlatt og glemt ... Det er også kulde og sult som overmanner legemet ... Det er også den forkrøblede menneskehet som ikke lenger kan elske ... Men jul, det er først og fremst at Faderen skjenker oss sin elskede Sønn! Og at Sønnen, Guds Ord, blir menneske for at mennesket kan bli Gud (Athanasios av Alexandria). Og derfor fødes Han lik oss, dog uten synd, men Han bærer alle syndens følger like til døden på et kors for desto bedre å kunne fri oss fra synd og død.

Hvordan skal vi da gjennomleve julen? Helt enkelt, la oss være vedholdende og parate til å ta imot Guds kjærlighet! La oss likeledes ha et åpent blikk for det menneske som lider, ofte uskyldig ... La oss simpelthen være vedholdende i kjærlighet!

Grotten i Betlehem skjenker oss håp: ”Sett ditt håp til Herren, vær sterk, fatt mot, sett ditt håp til Herren!” (Salme 26/27, 14). Det er med stor kjærlighet, brødre og søstre, at jeg ønsker dere en gledelig fest for Herrens fødsel.

Må vår Herre Jesus Kristus, Han hvis fødsel i kjødet vi feirer i dag, må Han være vår alles glede og må Han senke Sin frelsende nåde ned over oss! Amen.

Paris, Hellige Alexander Nevskij Katedralen
Julen 2011

+Erkebiskop Gabriel av Komana
Eksark for Den økumeniske Patriark

Retour haut de page
SPIP