Påskebudskap fra Erkebiskop Gabriel - 2007

Til biskopene,
min fedre og brødre i presteskapet:
Kjære brødre og søstre i Kristus:

”Er ikke Kristus stått opp, da er vår tro forgjeves”, skriver hl. Paulus i sitt første brev til korinterne. Apostelen plages av å vite at noen medlemmer i denne nye menigheten som er ham så kjær, stiller spørsmål ved det som er selve fundamentet for det store kristne håpet: Herrens oppstandelse. Dette er jo selve grunnstenen som hele den paulinske forkynnelse hviler på, som hele kirkens tro hviler på.

Det er mange mennesker i dag har det vanskelig med oppstandelsens realitet. Ja en må riktignok erkjenne at flesteparten av menneskene mener at det er noe etter døden, ja kanskje endog et annet liv. Alle religioner har ideer om dette, og endogtil er det mange agnostikere som har sine forestillinger om det. Det er jo vanskelig å tenke seg at hele menneskehetens livserfaring bare skal synke ned i intetheten. Kan man leve med en slik dødbringende tanke?

La oss legge merke til at hl. Paulus oppfordrer oss ikke til å tro på oppstandelsen som en ting for seg, men han sier: ”Om Kristus ikke har stått opp” . Trykket ligger på personen Kristus. Oppstandelsen er ikke noen abstrakt ide, en mer eller mindre tåkete antakelse, en hyggelig tanke. Det er først og fremst en ekte realitet erfart av den inkarnerte Gud. Han steg ned til de døde og etter tre dager stod Han opp igjen.

Den oppstandne Kristus har en egen måte å vise seg for vitnene til denne hendelsen: til kvinnene som kom til graven sa Han: ”Gled dere!” (Matt 28,9), til Maria Magdalena sa Han: ”ikke rør meg”, men til Thomas sa Han: ”legg dine hender i mine sår”, for Peter gjentok Han tre ganger: ”elsker du meg?” og for Paulus åpenbarte Han seg på veien til Damaskus i et blendende syn. La oss prøve å spørre oss selv om hvordan den oppstandne Kristus viser seg i livet til hver og en av oss, hvordan Han leder oss ”fra døden til livet, fra jorden til himmelen, idet vi synger seierssangen”. Det er den oppstandne Kristus som har seiret over døden som gir oss del med seg i Nattverden i liturgien, det er Han som gir seg selv til føde for oss og gir oss del i sin egen kraft som gir oss styrke til å bryte gitrene som holder oss fanget i dødens mørke. Nei vi har ikke erfart å bli blendet slik som hl. Paulus på veien til Damaskus. Vår vei til Damaskus strekker seg langs hele vårt jordiske liv, men ved enden venter oss samme blendende lys, der stråler denne uendelige glede frem, for Kristus har stått opp. Ja i sannhet er Han oppstanden.

Paris 8. april 2007

St. Alexander Nevskij katedralen i Paris
† erkebiskop Gabriel av Komana
Eksark for den Økumeniske Patriark

Retour haut de page
SPIP