Påskebudskap fra Erkebiskop Gabriel av Komana, Eksark for Den Økumeniske Patriark

’Da de som var bundne av dødens lenker, så Din uendelige barmhjertighet, Kristus, ilte de mot Ditt lys med glade fottrinn, mens de lovpriste den evige Påske’ (Kanon fra Påskens morgengudstjeneste, 5. sang).

Kjære brødre og søstre

Kristus er oppstanden!

Med dette vakre jubelropet har jeg den glede å forkynne dere vår Herre Jesu hellige oppstandelse. Jeg overbringer dere den gode nyhed, på samme måte som jeg overbringer det hellige påskelys i begynnelsen av påskenattens vigilie i vår katedral: I ett øjeblikk forsvant mørket for å gi plass til den enestående klarhet som er kommet inn, ikke bare i kirken, men også og især i hvert enkelt hjerte på denne Herrens dag, hvor en ”usigelig og forherliget glede” (1. Pet. 1,8) er blitt oss betrodd, gleden og herligheten ved Kristi seier over forgjengelighetens og dødens mørke.

Ja, sandelig, må deres glede være fullkommen på denne oppstandelsens dag!

Hvad betyr da, for hver enkelt av oss, denne erfaring av oppstandelsen? Det er Guds frelse som kommer til oss, og som innen i oss skaper en ny verden. Forbindelsen til Skaperen, som Adam hadde satt over styr, skjenkes oss på nytt gennom en ren kjærlighetshandling fra vår Herre og Gud.

Det er derfor vår glede skal være stor idag; for ved Kristi oppstandelse vet vi, at synden ikke lenger kan holde oss fanget: Hvilken tilstand av svakhet vi enn måtte befinne oss i, vet vi at vi bare behøver vende oss til Gud for å konstatere at de armer, Han på Golgata strakte ut på Korset, nå omslutter oss med en kjærlighetens kraft, som vi ikke kan begripe alene med vårt intellekt. Vi er ikke lenger under Lovens regime som førte til straff som eneste kur for enhver menneskelig svakhet. Idag nyter vi godt av den Guds kjærlighet som forener barmhjertighed og rettferdighet: ’Frelserens kjølende hånd legger seg på våre feltrinns brennende panne’, den guddommelige balsam kommer for å lindre og helbrede vårt skadede hjertes smertefulle sår.

Den kjærlighet som Gud har til oss, gjør det mulig for oss å leve i hverdagen med en helt ny vision. Fra nå av søker vi ikke bare å eksistere, men å være! Med det vil jeg si dere, at vi både kan og bør gi avkall på enhver livsform, som ikke ville bli annet enn en dårlig etterligning av kjærligheten, og i stedet bli fullendt av nåde ved i stigende grad å virkeliggjøre vårt vesen. På den måte blir de hellige fedres utsagn til virkelighet: ”Gud ble menneske for at mennesket skulle bli Gud”; det vil si at Kristus fornedret seg helt ned til svakheten i vår eksistens for å føre oss til all værens fylde! Sådan er Skaperens kjærlighet, sådan nyter vi godt av Jesu Kristi død og oppstandelse. ”Liksom synden fikk herredømmet ved døden, således skulle også nåden få herredømmet ved rettferdigheten til evigt liv ved Jesus Kristus, vår Herre” (Rom 5,21).

Hvilke storslåtte følger for oss! Fra nå av reduseres vi ikke til bare å skulle tilpasse oss en moral som er frukten av samfunnsmessige regler, som er nødvendige, men i høy grad utilstrekkelige og ofte et område for behagelige fristelser. Vi oppfordres til å leve, til å la dét åndelige liv strømme innen i oss, det som nettopp er livet i Gud. Således mottar vi den Herrens skapende dynamikk som vi er kalt til at ta del i! Vi var døde, vi er oppstandne!

Den kjendsgjerningen, den gleden, vil jeg gjerne dele med dere alle i den kjærlighet jeg har til dere. Jeg vil oppmuntre dere til å leve av dette guddommelige fellesskap, det vil si å la hele deres vesen næres og oppbygges ved å tilegne dere oppstandelsens nåde fra Herren ved å ta imod Hans barmhjertige kjærlighet. På den måten vil vi ikke mere være lenket av våre svakheter, men være knyttet til Kristus ved frihetens uforgjengelige bånd, som vil holde oss opprejst i den oppstandne Herres lys. Hver enkelt av oss som lever denne usigelige erfaring og blir bevisst sitt vesensmessige bånd til hele menneskeheten, kan da, ved ydmykt å utøve kjærlighet, trekke alle mennesker på jorden med seg mot frelsen!

På denne velsignede Kristi oppstandelses dag retter jeg det tillitens og håpets budskap til dere, som Herren selv rettede til de myrrabærende kvinner og gennom dem til alle sine disipler: ”Frykt ikke!” Nei, vær ikke redde! Vær ikke redde for livet! Livet er uendelig vakkert, for det avspeiler Guds usigelige skjønnhet, det er bildet på den ikon, hvor vi ser den seirende Kristus, som griper våre falne forfedre, Adam og Eva, ved hånden og trækker dem ut av helvete - og her gjelder det også vårt helvete! - for at skjenke dem det liv, som bliver deres liv og vårt liv. For ”dette er det løfte, som Herren selv lovet oss: det evige liv” (1. Joh. 2,25)

Kristus er oppstanden!

Han er sannelig oppstanden!

Paris, Hellige Alexander Nevskij Katedralen 14./27. april 2008

+ Erkebiskop Gabriel av Komana
Eksark for Den Økumeniske Patriark

Retour haut de page
SPIP